Omtaler av "Krattlandet"

...

Gjennomarbeidet og knallsterk fulltreffer på første forsøk!

Brennhett og spennende fra Australia!

«Krattlandet» av krimdebutant Chris Hammer er en knallsterk debut og en spenningsroman hentet fra aller øverste hylle.

Journalisten Martin Scarsden fra  «Sydney Morning Herald» ankommer Riversend i det brennhete slettelandet i Australia for å lage en sak for avisen, et år etter at presten iskaldt og meningsløst drepte fem mennesker fra menigheten.

«Krattlandet» fremstår som en helstøpt kriminalroman, om kriminaljournalistikk helt på kanten, om mørke hemmeligheter, løgner og  om kjærlighet.
Til tider er det jeg leser til alt overmål rent poetisk; språket er fremragende og nydelig oversatt av Anlaug Lia.

Dette er krim på høyt internasjonalt nivå og jeg håper dette er bare begynnelsen på noe stort, for her er talentet for å skru sammen en skikkelig spennende og dirrende intrige sterkt tilstede, noe som gjør dette til en kriminalroman helt utenom det vanlige. Gjennomarbeidet  og knallsterk fulltreffer på første forsøk! «Krattlandet» anbefales på det sterkeste - og det er brennhett der!

Terningkast 5!

Ernst Stenberg

Strålande god krim frå den australske landsbygda

«Krattlandet» av Chris Hammer er ei bok som greip tak i meg allereie heilt frå starten av. Journalisten Martin reiser til den vesle byen Riversend på den australske landsbygda. Eit år tidlegare har den lokale og populære presten skutt og drept fire menneske frå kyrkjetrappa. Martin reiser no til Riversend med eit oppdrag om å skrive ein reportasje om korleis byen har takla tragedien som ramma den. Kort tid etter at Martin kjem til byen viser det seg at det skjuler seg mykje under overflata og det er mange spørsmål rundt drapa som skjedde for eit år siden. Etter kvart som nye ting blir avdekka i saka fangar Riversend interessa til fleire medieaktørar og det blir også ein kamp om å skape store overskrifter.

Boka har driv og spenning, og det er ikkje vanskeleg å la seg rive med. Spenninga i boka er ikkje altfor actionprega og heseblesande, men med nerve heile vegen. Det er likevel ikkje berre spenning som gjer dette til ei god bok. Skildringane av Riversend som ein by ramma av tørke, både i form av manglande nedbør og manglande liv. Dette er ein fråflytta og nær dø. Likevel er det ikkje mangel på interessante personar i byen. Martin prøver på ulike vis å få desse personane i tale for å finne ut kva som verkeleg låg bak det fatale som hende året før. Her finst mange som skjuler mykje, og det er på ingen måte forutsigbart. Desse miljø- og personskildringene er noko av det eg likte aller best med boka.

Eg likte boka veldig godt, og gler meg til fleire bøker frå denne forfattaren.

Dette er en bok som trygt kan anbefales

Som en ivrig bokleser, er jeg alltid på jakt etter nye bøker, og gjerne nye forfattere. Fra jeg fikk fatt i KRATTLANDET av Chris Hammer, ble jeg revet med i handlingen. Boka starter dramatisk, der en prest skyter ned mennesker, tragedien skjer i en små småby i Australia. Men etterhvert som jeg kommer inn i handlingen og blir kjent med journalisten Martin
Scarsden, som er kommet til byen for og skrive om hvordan byen takler det grusomme som hendte. Relativt kjapt blir jeg grepet av tanken : Er ikke det som hendte, så soleklart som det virker som? Fortellingen er rik på handling, her er det kjærlighet, sex, narkotika, osv osv.

Boka er på drøyt 400 sider, og personlig liker jeg best siste halvdel av boka, der skjer det MYE. Og etterhvert kommer noen svar på de sentrale mysteriene i denne spenningsromanen.
Forfatteren skriver godt, såpass godt, at jeg gleder meg til neste utgivelse fra Chris Hammer.

Dette er en bok som trygt kan anbefales. Et stort smilefjes fra meg

Trond Egil Arnesen

Anbefales på det sterkeste!

Jeg gledet meg til å begynne å håpet at spenningen skulle starte med en gang:-) og det gjorde det. Jeg  ble hekta å måtte bare lese en side til... og en til...og enda en...

Vi ble tatt med til en liten by i Australia hvor det har skjedd en uforklarlig hendelse.. En prest skyter plutseligt 5 mennesker utenfor kirken.

Et år senere kommer Martin Scarsden til byen for å skrive en reportasje om hvordan byen er nå. Plutseligt dukker det opp flere lik og det viser seg at mange av innbyggerene har mye  å skjule.Det dukker opp flere overraskende vendinger akkuratt idet du tror du vet hva som har skjedd.

Jeg gir boka et terningkast 5 og anbefaler den på det sterkeste!

Oddny Bore

En thriller på høyde med de beste

“Krattlandet” fenger fra første side. Journalisten Martin Scarsden kommer til den lille og øde Australske landsbyen Riversend for å skrive en artikkel om hvordan masseskytingen har påvirket livet i landsbyen. For litt under ett år siden skjøt presten Byron Swift fem lokale menn rett utenfor kirken, bare minutter før hans siste gudstjeneste i landsbyen. Det store spørsmålet som da åpenbarer seg er selvsagt: hvorfor? Boka legger dermed ikke opp til å være den sedvanlige krimboka som omhandler “whodunnit”, men heller “whydunnit”. Underveis i de neste 400 sidene prøver Martin å komme til bunns i motivet bak handlingen, noe som ikke er helt enkelt da flere av landsbyens beboere enten omgår sannheten eller fremstår som noen andre enn de egentlig er. I løpet av Martins undersøkelser kommer det frem flere lovbrudd og ulovligheter, og det store spørsmålet er om disse løse trådene henger sammen på en eller annen måte? Historien/plottet er meget godt gjennomtenkt og gjør at boka er svært lesverdig.

Historien blir fortalt av en tredjeperson som følger Martin. Leseren ser derfor kun det Martin ser, og ikke hva andre karakterer gjør når Martin ikke er der. Følgelig blir man godt kjent med Martins måte å tenke på og hans reaksjonsmønster, men da på bekostning av de andres tankeverden. Forfatteren evner også å fremheve følelsen av isolasjon med flere gode grep. For det første er Riversend utenfor mobilnettrekkevidde, noe som gjør at man kun kan forholde seg til fasttelefon. De som har bodd i Australia vet også at den lokale puben er landsbyens hjerte. I boka er den selvfølgelig lagt ned, slik at det naturlige møtepunktet blir borte. I tillegg lider landsbyen av at elva er uttørket på grunn av den ekstreme tørken New South Wales har vært utsatt for i lang tid. Med dette bakteppet og gode naturskildringer blir leseren dratt inn i en varm og ugjestmild verden hvor alt kan skje!

Karakterene utvikler seg også naturlig gjennom boka. Martin er nok ikke den samme personen på slutten som da han ankommer Riversend. Spesielt på slutten av boka ser man hvor mye Martin sliter med å være tro mot hans journalistiske ryggmargsrefleks, hvor “sannheten må frem” trumfer alt. Er han da noe annerledes enn de andre lovbryterne i landsbyen? Hvis han drar derfra og legger alles hemmeligheter frem i rikspressen, med påfølgende skam og psykologiske plager hos lokalbefolkningen, er han da noe bedre enn den morderiske presten?

Som sagt er boka svært lesverdig, mest på grunn av et godt uttenkt plot, men den er dessverre ikke uten skjemmende “feil”. For meg fremstår det som noe lettvint over måten Martin kommer i så utrolig god kontakt med både politi, sikkerhetstjeneste og (i starten) fiendtlig innstilte innbyggere. Etter kun noen timer åpner de fleste seg for Martin og det virker som han alt for fort blir en av “gutta”, samtidig som han også kjapt blir godt kjent med den lokale skjønnheten. Alt for mye informasjon kommer til han på en altfor enkel måte. Men hvis man legger dette til side sitter man igjen med en bok som evner å få leseren til å tenke vel og lenge, selv etter siste side er lest.

Karakter: 5+

Jørn Forbord