Omtaler av "Det andre ansiktet"

En fin kriminalroman 

Handlingen i kriminalromanen utspinner seg i den svenske kystbyen Ljugarn. Sommeridyllen blir ødelagt av flere bestialske drap. Selve plottet i romanen vil jeg beskrive som ganske klassisk og tidvis klisjefylt. Flere ganger i romanen er det tydelige referanser til tidligere Jungstedt-romaner, uten at dette ødelegger leseopplevelsen for en som hittil har vært ukjent med Jungstedts forfatterskap.

Fra første side ble jeg fanget i ønsket om å vite mer, og jeg syns forfatteren fint  unngår for langtekkelige skildringer. Jeg liker godt at beskrivelsene av ugjerningene ikke er for detaljerte og brutale. Karakterene i boka er troverdige og parallellhistoriene og skillet med fortid og nåtid er med å drive handlingen fremover på en fin måte. Språket i boka er feminint, i positiv forstand. I tillegg til å sette i gang leserens tankeprosesser rundt selve mordene gir romanen også gode skildringer om oppvekst, foreldrerolle og voksenliv/samliv.

Jeg gir boka terningkast 4 og ser fram til å lese mer av Jungstedt.

Mette Helen S  Mikkelsen

.

... lettlest krim

«det andre ansiktet» er den trettende boken i serien om politioverbetjent Anders Knutas. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å begynne uti en serie. Liker å få med meg begynnelsen. Men i denne boken får vi fra første side en fyldig innføring i livet til hovedpersonen og de andre som går igjen i serien.

Dette er en kriminalroman, som er lik mange andre i sin sjanger. Her vet vi hele tiden hvem morderen er, og får et innblikk i hva forhistorien hennes er, og hva som gjør henne til morder. Man slipper å gjette seg fram, og lure på hva som skjer.

Det er ikke store overraskelser i denne boken, og det blir kanskje i overkant mye fyll om hovedpersonen, men en helt grei lettlest krim. 

Marianne T. Sagen

.

Terningkast 4!

Mari Jungstedt skriver spennende og fargerikt om flere personers historie som til slutt veves sammen. Det meste foregår i nåtid, men vi lærer også om fortiden og får en dypere forståelse for hvorfor ting ble så groteske som de ble.

Boka er til tider både sjokkerende og overraskende på samme tid. En ting skuffet meg dog litt; på et kritisk punkt synes jeg at etterforskerne kom litt for enkelt frem til en viss konklusjon (jeg vil selvfølgelig ikke avsløre hva det var, det får du finne ut av selv), som om forfatteren tok en snarvei i handlingen. Men «Det andre ansiktet» er absolutt en bok det er verdt å bruke tid på

Den inneholder nydelige skildringer av landskapet på Gotland, og jeg får lyst til å reise dit for å oppleve dette selv.

Terningkast 4!

Janne Guttormsen

.

Alt i alt en god krimbok, en «page-turner» uten tvil, perfekt som årets påskekrim.

Fra første stund blir man sugd inn i et svensk univers med sommarstugor, kystliv, sommer og sol i Gotland. Det skal etterhvert vise seg at det er et mørkere univers enn først antatt.
Etter en nærmest erotisk beskrevet fallskjermulykke blir den kjente kunstneren Henrik Dahlmann blir funnet drept i det idylliske sommerhuset sitt. Trebarnsfaren har lidd en skjebne basert på begjær, farlig begjær, og jakten på drapsmannen er i gang.
Vi blir kjent med politioverbetjent Anders Knutas og hans kjæreste og kollega Karin Jacobsson som snart får hendene fulle med enda et drap.
Nok et drap som er begått i samme stil og politiet innser at de har med en seriemorder å gjøre, jakten på å fange morderen før han eller hun begår enda et drap er i gang.

En annen som får ødelagt forhåpningene om en rolig sommer er journalisten Johan Berg, når han får vite om drapene jobber også han med å forsøke å finne ut hvem morderen er, uten å tenke på hvor farlig situasjonen kan bli...

Boken har flotte skildringer av et svensk landskap, det hele blir levende inne i hodet på leseren og man kan nærmest føle på stemningen. Mari Jungstedt har gjort en god jobb med å skape et univers man kjenne seg igjen i og leve seg inn i. Fra store landskapsbeskrivelser til små detaljer som «en flaske rødvin med skrukork» blir Gotland og handlingen beskrevet, man blir interessert og føler at man er tilstede under både drapsplanleggingen og drapsetterforskningen. Interessert blir man også i karakterene i boken, her møter man den råe menneskelige naturen med kjærlighet, hat, sjalusi og svik. Man får både medfølelse og sympati, til tross for at handlingene til karakterene kanskje ikke er moralske. Eller lovlige.

Fortid og nåtid balanseres godt i boken, man er aldri forvirret over hvor man er. Kapitlene er korte og beholder leselysten gjennom hele boken, den er lettlest og leseren tar «bare ett kapittel til» helt til siste slutt.
Forfatteren beholder interessen til leseren til siste kapittel, selv om klimakset nok er litt tammere enn det kunne vært.
Det er person- og miljøskildringene som er det beste med boken, de gjør at man vil lese mer om karakterene på Gotland, lære mer om de. Heldigvis er dette den trettende boken i serien, slik at man absolutt har muligheten til å lese de andre tolv bøkene om Knutas, Karin og Johan også!

Alt i alt en god krimbok, en «page-turner» uten tvil, perfekt som årets påskekrim.

Mona Haugen-Kind

... veldig kjekt å få lov å prøve dette

Hei, for ca en mnd side fikk jeg tilsendt boken Det andre ansiktet. Jeg gledet meg til å begynne på den. Spennende å få prøve lese.

Vel, dette blir vanskelig.

Jeg begynner å lese, og oppdager fort at jeg ikke blir hektet. Tankene vandrer og konsentrasjonen svikter litt. Jeg tenker jeg må skjerpe meg, og prøver litt til.

Boken er for meg en 14 på dusinet bok. Jeg plukker morderen ca 2/3 av boken. Den er bygd opp som mange andre bøker, men det ble rotete og til tider vanskelig å ha oversikt. Føler jeg leser ett plagiat av noe bedre, og at forfatteren hermer.

Har en venn som driver en Ark, hun sier til meg, vær ærlig.

Men det var veldig kjekt å få lov å prøve dette. Trenger dere meg igjen, så bare send en bok.

Hilsen fra Karina Lie

.

Svensk krim på sitt beste!

«Den idylliske kystbyen Ljugarn holder på å våkne til liv før turistsesongen og den velkjente kunstneren og småbarnsfaren, Henrik Dahlman, blir funnet drept i sitt sommerhus, lenket fast i sengen med håndjern. Når et lignende mord begår på fastlandet blir politibetjent Anders Knutas og hans kollega Karin Jacobsen dratt inn i en intensiv morderjakt, samtidig som deres kjærlighetsforhold blir satt på prøve.»

Forfatteren Mari Jungstedt er en svensk, journalist og programleder. Hun har skrevet flere kriminalromaner med Visby-politiet i hovedrollene. «Det andre ansiktet» den trettende boken i serien om politioverbetjent Anders Knutas, og boken tar deg til Gotland og til den svenske kystbyen Ljugarn. Her møter vi et vidt spekter av personer og forfatteren bruker skifte mellom personer, fortid og nåtid som virkemiddel for å holde på spenningen. Og det skal sies at det fungerer. Historien blir kompleks, det holder leseren våken og morderens identitet forble et mysterium helt til slutten av historien. Vi får også interessante innblikk i de mellommenneskelige forhold mellom personene, da særlig forholdet mellom Anders Knutas, hans nåværende kjæreste og kollega Karin, og hans fraskilte kone Line.

Jeg ville vanligvis kviet meg litt for å hoppe inn midt i en serie, men boken kan godt leses frittstående fra resten av serien. Etter lesing satt jeg på ingen måte igjen med en følelse av løse tråder eller manglende forkunnskaper. Det jeg derimot kjente på, var et ønske om å lese flere av bøkene fra denne, for meg ukjente, forfatteren. Mari Jungstedt skriver godt, og var imponerende flink til å holde på spenningen til siste slutt. «Det andre ansiktet» er en god kriminalroman som omhandler både kjærlighet, svik og dødelige ønsker. Anbefales!

Monica Lagesen

.

Ei truverdig skildring av livet til både politiet, ofra og den skuldige.

Dette er ein ukjent forfattar for meg, men denne boka er den trettande med dei same etterforskarane Anders Knutas og Karin Jacobson som arbeider i politiet i Visby på Gotland.

I enkelte tilbakeblikk i boka kjem forfattaren inn på saker som viser at desse etterforskarane har ei fortid saman. Anders har vore skilt frå kona Line i tre år. No har Anders og Karin innleda eit forhold og er kjærestar. På det mellommenneskelege planet handlar denne romanen om skilsmisser og kva det fører med seg av følelsar for ektefeller, dei som er forlatt, nye ektefeller og for barn som opplever å bli forlatt av ein av foreldra.

Dette er forhold som mange kan kjenne seg att i, og personane i boka er kvardagsmennesker og liknar på nokon vi alle kjenner og som vi kanskje har i nabolaget.

Det blir klart ganske tidleg i boka kven mordaren er, og spaninga ligg i om etterforskarane kan ta mordaren før det skjer nye drap. Mordaren er flink til å skjule spor og til å legge att spor for å forvirre politiet, og tittelen på boka «det andre ansiktet» spelar på at gjerningspersonen opptrer forkledd med parykk og sterk sminke som gjer vedkommande ugjenkjenneleg. Sjølv om det fins augevitner som har sett mordaren, er politiet lenge i tvil om drapet er utført av ei kvinne eller ein mann.

Det gjer at etterforskninga tek lang tid, og før det første drapet er oppklart,  skjer det eit liknande drap på fastlandet. Offeret er ein mann, og som i drapet på Gotland er dette også eit drap av seksuell karakter. Det fører etterforskarane til ulike sexklubbar og på leiting etter personar med spesielle seksuelle preferansar. Når mordaren skal utføre eit tredje drap, er både politiet og den lokale journalisten Johan Berg på sporet. Med fare for eigne liv blir både Johan og Karin innblanda i ein kamp for å stoppe personen med det andre ansiktet. Motivet for drapa i boka botnar i eit hat mot svikefulle utro menn som forlet kone og barn og legg skulda på ekskonene sine. Forfattaren skildrar godt hendingar i livet som sett djupe spor i menneskesinnet, så djupe at dei seinare i livet kan føre til drap. Det kan vere til ettertanke for oss alle at berre tilfeldigheiter i livet kan avgjere kven som blir drapsmann eller ikkje. Apropos det politiske slagordet «tidleg innsats» og at det er «viktig å bli sett».

I privatlivet har Anders Knutas enda kontakt med den fråskilte kona si og har hemmelege møter med henne utan at kjæresten Karin får vite om det. Store deler av boka dreier seg om dei kvalene Anders har i kjærleikslivet sitt. På den eine sida ønskjer han eit tettare forhold til Karin, skal dei flytte saman, og skal han fri til henne. På den andre sida er han ikkje i stand til å bryte alle band til ekskona Line.

For å få vite meir om dette må vi følgje med i neste bolken, det kjem nok fleire bøker av Mari Jungstedt om Anders og Karin i Visbypolitiet.

Det fine med denne kriminalromanen er ei truverdig skildring av livet til både politiet, ofra og den skuldige. Dei er vanlege folk, slike som vi kjenner.  Sjølv om morda er grufulle nok, er boka fri for sterke voldsscener der blodet flyt.

Anna Ingeborg Nordvik